Stamming / Løpsk tale
Stamming er en språkvanske hvor flyten av talen er ufrillvig avbryt med gjentakelser og forlengelse av lyder, ord, setninger, stavelser, og ufrivlige stille/tause pauser eller blokkeringer. Når man har disse blokkeringene er man ikke istand til å snakke til det har gitt seg. Mye stamming kan ikkje bli oppfattet av lytteren, de ser kun toppen av "isfjellet". Dette inkluderer ting som lyd og ord, situasjon frykt, angst, spenning, stress, skam, og en følese av miste kontrollen når du snakker med noken. Begynte å stamme når eg var unge, fikk hjelp av logoped til eg var 15-16 år. Det har hjelpt en god del, sliter litt sosialt og i arbeidslivet. Kommer helt ann på situasjonen og kvem eg er sammen med, føler at det er lettere å snakke med folk jeg har tillit til og føler meg sikker på. Humøret og korleis ein tenker om seg sjølv spiller også inn på prestasjonene mine.
Bruker kanskje litt meir tid å bli kjent med folk enn dei andre i vennenne flokken. Må ha litt meir tid å på bli trygg på nye venner Folk som stammer kan ha telefonskrekk og ha mindre eller større problemer å ringe folk. Liker bedre å snakke med folk fysisk enn å ta ein telefon, og bruker meir internett til å holde kontakt med venn som er langt vekke. Har lært meir om stamming enn eg kunne få noen årsiden, dei fleste som ikkje lider av det selv eller har ein kjæreste som stammer vet ikkje korleis det er å være ein stammer. Kjente ein mann fra et sted der eg har jobbet som er noen år eldre enn meg som viste korleis det er å være ein stammer. Fikk total taleblokkering eingong når eg snakte med ei venninna, fortalte han det etter på, han viste kor "jævlig" var å ha taleblokkering han hadde erfart det sjølv.Nokon gonger snakker eg mye, mens andre ganger er eg meir stille og sky av meg. Dei som vil være venner med meg må respektere meg for den eg er, akkurat som eg må respektere dei. Du kan ikkje like alle du møter i livet ditt, men du må respektere alle. Det er viktig for meg å ha øyekontakt med folk fordi det viser at jeg er interesert i dei og har respekt for dei. Har egentlig lært at jeg skal holde øyekontakt med dei eg snakker med, men gjør ikkje alltid det noken ganger er det vanskelig å se noen rett i øyene og ikkje alle liker at du gjør det for lenge.Prøver å holde øyekontakt med dei eg snakker med, det hjelper enn god del, nokon gonger hjelper dei meg når eg står fast. Foretrekker å seie ordene mine sjølv enn noken skal hjelpe meg, klarer det godt alene hvis eg bruker litt tid.
Last
changed: